Den 14. desember 2023 kunngjorde Norges Bank sin siste rentebeslutning for året, med en økning i styringsrenten til 4,5 prosent. Til tross for varslingen i november, overrasket beslutningen mange økonomer og bransjeaktører. Flere påpeker at sentralbankens valg vil stille norske husholdninger overfor utfordringer i tiden som kommer og intensivere presset på det allerede anstrengte nyboligmarkedet.
Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet i Norges Bank besluttet den 13. desember å øke styringsrenten fra 4,25 til 4,5 prosent. Etter seks rentehevinger i år har den norske styringsrenten nådd sitt høyeste nivå siden2008, da den toppet på 5,75 prosent.
Slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten trolig holdes på dette nivået en god stund fremover, skriver Norges Bank. Norges Banks prognose for styringsrenten, kjent som rentebanen, antyder at styringsrenten vil holde seg på 4,5 prosent frem til høsten neste år, før den gradvis avtar. Ifølge prognosen er det også en liten sannsynlighet for at renten vil øke ytterligere i første kvartal neste år.
Rentehevingen er Norges Banks tiltak for å oppnå målet for pengepolitikken, som er at inflasjonen skal komme ned mot 2 prosent. Ifølge Statistisk sentralbyrå lå konsumprisindeksen på 4,8 prosent i november. Prisveksten er dermed klart overmålet på 2 prosent. Sentralbanken påpeker at prisveksten trolig vil holdes oppe i tiden som kommer selv om påvirkningen fra utenlandske priser avtar. Dette skyldes betydelig økning i bedriftenes kostnader de siste årene, forventninger om at lønnsveksten vil vedvare på et høyt nivå, og kronens ytterligere svekkelse. I tillegg er sysselsettingen høy, og arbeidsledigheten forblir lav.
«Renten er trolig nær det nivået som skal til for å få prisveksten ned til målet innen rimelig tid. Komiteen er opptatt av å balansere risikoen for å stramme til for mye mot risikoen for å stramme til for lite. Økonomien kjøler seg nå ned, og vi har ennå ikke sett de fulle virkningene av renteøkningene vi har bak oss. På den annen side er prisveksten høy, og svekkelsen av kronen gjør det mer krevende å få prisveksten ned. En økning i renten nå vil redusere risikoen for at prisveksten holder seg høy lenge», skriver Norges Bank i pressemeldingen.
På forhånd ventet mange økonomer at Sentralbanken skulle holde renten uendret. Sjeføkonom Kari Due-Andresen i Akershus Eiendom reagerte på renten i VGTVs studio.
- Jeg ble overrasket. Dette er en iskald julegave fra Norges Bank, sier hun.
Seniorøkonom Oddmund Berg i DNB Markets kaller det «en ganske stor kontrast» til det den amerikanske sentralbanken besluttet på sitt møte onsdag om å holde renten uendret og planlegge tre rentekutt neste år.
- Her går vi helt stikk motsatt vei av det andre sentralbanker har gjort i det siste, sier Berg.
Sjeføkonom Bjørn Roger Wilhelmsen i Nordkinn Asset Management mener beslutningen er feil, og sentralbanken ikke hadde trengt å gjøre dette.
- Deter en politikkfeil. Inflasjonen er på vei ned, og internasjonalt er alle sentralbankene opptatt av når renten skal settes ned. Norges Bank er den siste sentralbanken som setter opp renten i denne syklusen, sier han videre.
Wilhelmsen antyder at Norges Bank tydeligvis har størst bekymring knyttet til svekkelsen av kronen og frykter at dette vil føre til økt inflasjon og høy lønnsvekst.
- Men kronen ville uansett styrket seg, fordi renten internasjonalt er på vei ned. Denne rentehevingen er derfor helt unødvendig, sier sjeføkonomen.
Han spår at styringsrenten ikke skal ligge lenge på 4,5 prosent, og at første kutt kan komme før sommeren, kanskje allerede i mars.
Sjeføkonom Sara Midtgaard i Handelsbanken Capital Markets deler spådommen om at det vil bli flere kutt neste år. Hun peker på at rentehevingen klart indikerer Norges Banks bekymring for prisveksten.
- Det indikerer at avveiningene er klinkende klare. Lav inflasjon trumfer vekstbildet, selv omvekstutsiktene er svake. Norges Bank viser at de er villige til å heve renten selv i en stagnerende økonomi, sier hun.
Sjefstrateg Erica Dalstø i SEB deler tanken om at rentetoppen er nådd, men anslår at det kun vil komme et rentekutt neste år. Hun viser til at bedriftene i Norges Banks Regionalt nettverk har signalisert at aktiviteten kommer til å bremse kraftig i starten av neste år.
Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 Gruppen viser en viss forståelse for Norges Banks beslutning og påpeker at det fortsatt er betydelig inflasjonstrykk i norsk økonomi.
- Selv med denne rentehevingen tror ikke Norges Bank at de vil nå inflasjonsmålet før i 2027. Kronen er for svak og gir for stort prispress i norsk økonomi, sier Holvik.
Hun fremhever det positive aspektet for husholdningene, nemlig at Norges Bank antyder at det sannsynligvis vil være en kortvarig rentetopp før den går ned igjen.
Sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank påpeker at rentebeslutningen vil ha en negativ innvirkning på den norske økonomien.
- Dette øker også risikoen for at norsk økonomi blir hardere rammet. Ser du på anslagene nå, så venter Norges Bank omtrent nullvekst og økende ledighet neste år, sier Jullum.
Interesseorganisasjonen Huseierne kaller renteøkningen "julegaven norske husholdninger ikke trengte." En styringsrente på 4,5 prosent vil gi boliglånsrenter mellom 5,60 og 6,60 prosent. I tillegg til høye boligpriser, vil økte lånekostnader føre til at boliglåntakere opplever strammere økonomi og redusert kjøpekraft fremover.
«Vi vet at utgiftene i høst har vært tunge for mange, og det er før den siste renteøkningen i september har fått skikkelig virkning. Dessverre er det slik at neste år blir enda tyngre. Alle renteøkningene får da full effekt. I tillegg ser vi at strømprisene holder seg høye, og de kommunale avgiftene går opp i de fleste kommuner», skriver Huseiernes Carsten Henrik Pihl.
I samme ånd påpeker økonomen Midtgaard at det vil bli vanskeligere for privatøkonomier.
- Det blir desto tøffere tider for norske husholdninger fremover.
Administrerende direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund antyder at rentehevingen vil være skadelig for boligmarkedet.
- Rentepolitikken har allerede fått langt størrekonsekvenser for nyboligmarkedet og boliginvesteringene enn sentralbanken har tatt høyde for. Sysselsettingen faller raskt i boligindustrien og tilgangen på boliger vil bli sterkt svekket som konsekvens av det høye rentenivået, mener Geving.
Nyboligmarkedet har lenge vært preget av lav igangsetting og salg av nye boliger. Ifølge Boligprodusentenes Forening fortsatte den betydelige nedturen i nyboligmarkedet gjennom november.
Forrige måned opplevde nyboligmarkedet en markant nedgang på hele 63 prosent i igangsettingen av nye boliger. Lars Jacob Hiim, administrerende direktør i Boligprodusentene, uttrykker bekymring for den forverrede situasjonen og det stadig dypere kriselandskapet, måned etter måned. Leilighetsbygging har nådd full stopp, og salget av nye boliger har vært nedadgående i hele 29 måneder på rad. Den pågående nedgangen i boligbyggingen antyder et mulig dyptgripende problem for boligtilbudet.
Selv med et gjennomsnittlig årlig boligbehov på 29 384 boenheter, ble det bare igangsatt 10921 boenheter i løpet av de første 11 månedene i 2023. Dette indikerer en betydelig svikt i boligforsyningen, noe som gjør tiden enda tøffere for de som trenger bolig. Hiim påpeker at nedbyggingen av kapasiteten i boligbyggingen vil føre til underforsyning, prispress og potensielt påvirke arbeidsplasser, familier, og verdiskapning i flere år fremover.
Det har vært markante reduksjoner i alle statistiske målinger:
Salget av nye boliger i november 2023 er 19 prosent lavere sammenlignet med november 2022. I løpet av de siste tre månedene, fra september til november, ble det solgt 2 947 nye boliger, en nedgang på 29% sammenlignet med tilsvarende periode i 2022. Hittil i år har salget av nye boliger vært på 11 532 enheter, noe som er 34% lavere enn samme periode i fjor. Totalt antall solgte nye boliger i den siste tolvmånedersperioden er 13 372 enheter, en nedgang på 37% sammenlignet med den foregående tolvmånedersperioden.
Igangsettingen av nye boliger i november 2023 har falt med hele 63 prosent sammenlignet med tilsvarende måned i fjor. I løpet av de siste tre månedene ble det satt i gang byggingen av 3 360 nye boliger, en nedgang på 49% sammenlignet med tilsvarende periode i 2022. Hittil i år har igangsettingen av nye boliger vært på 10 921 enheter, noe som er 44% lavere enn samme periode i fjor. Totalt antall igangsatte nye boliger i den siste tolvmånedersperioden er 14 575 enheter, en nedgang på 43% sammenlignet med den foregående tolvmånedersperioden.
Salget og igangsettingen av nye fritidsboliger har også opplevd betydelig nedgang. Hittil i år har salget av nye fritidsboliger falt med 45% sammenlignet med samme periode i 2022. Igangsettingen av nye fritidsboliger så langt i 2023 er 39% lavere enn tilsvarende periode i fjor.
Administrerende direktør i Boligprodusentene, Lars Jacob Hiim, påpeker at sentralbankens nyeste renteheving vil eskalere problemet med lav aktivitet i nyboligmarkedet.
- Situasjonen forverres av rentehevingen, og krisen blir dypere og mer alvorlig. Det er viktig at vi raskt får en forutsigbar og fallende renteutvikling for å få i gang boligbyggingen, sier Hiim.
Kilder: Boligprodusentenes Forening, DN, Eiendomswatch(1), Eiendomswatch(2), E24, Huseierne
