Vi er begeistret for å kunngjøre at Address nylig fikk en fin mulighet til å dele vår historie gjennom en intervjuartikkel publisert av Eiendomswatch. Vi er glade for å dele vår visjon, historie og fremtidige planer med leserne. Les videre for å oppdage de unike aspektene ved vår reise, presentert gjennom øynene til Eiendomswatch.
– Det er et eiendomsfond som er rettet mot boligeiendom, og på den måten bidrar vi til å institusjonalisere boligeiendom som en aktivaklasse, sier administrerende direktør Nedim Mavric i Address.
«Vi kjøper din drømmebolig for deg, som du kan leie av oss» lyder pitchen på nettsiden til boligfondet Address.
Selskapet er i oppstartsfasen, men opplyser om at de allerede per i dag har «kundesøknader som tilsvarer over 1,2 milliarder i kapitalbehov», og at de «forventer at dette kommer til å øke til 5-6 milliarder på veldig kort tid».
– Denne løsningen trengs i samfunnet, sier gründer og administrerende direktør Nedim Mavric i Address.
– Jeg har personlig opplevd vanskeligheter med å komme meg inn på boligmarkedet og forstår derfor kundene våre veldig godt, sier han.
– Kan du gi en kort forklaring på hva Address driver med?
– Det er en leie-til-eie-løsning, hvor kunden– sluttbrukeren – søker. Hvis søknaden blir godkjent får forbrukeren et konkret budsjett, og fondet vil da investere i en bolig som de flytter inn i og leier av oss. Kunden får en kjøpsrett – men ikke plikt, til å kjøpe boligen til en fremtidig avtalt pris, sier Mavric.
– Kunden betaler markedsleie for å leie boligen, og den dagen de velger å utnytte kjøpsopsjonen betaler de kostpris justert med den månedlige prisendringen i Oslo. Det blir altså ingen diskusjon om pris ettersom det er kontraktuelt befestet. Og det er en fin kundeopplevelse, for kunden slipper budrunden, sier han.
– Du sier fondet skal investere i boligene. Hvordan finansieres dette, hvor kommer pengene fra?
– Vi jobber med å hente institusjonell kapital. Det tar tid, men vi har fått mye positiv feedback så langt, sier Mavric, som har bakgrunn fra bank og finans, blant annet i Nordea.
– Vi, eller fondet, tjener penger på leieinntekter og på indeksert prisutvikling på eiendommene. I tillegg er det et etableringsgebyr på en prosent av kjøpesummen som kunden betaler når avtalen inngås. Det er de tre inntektsbenene, sier han.
Mavric forteller at han og de andre i Address tjener et forvaltningsgebyr betalt av investorene.
– Fondet er et eget AS som eies av institusjonelle investorer. Vi forvalter det og investerer i boliger. Også tar vi et forvaltningsgebyr som betales av fondet. Altså et klassisk forvaltningsoppsett, sier han, og legger til:
– Fondet er registrert hos Finanstilsynet og vi er en registrert forvalter.
– Det er et eiendomsfond som er rettet mot boligeiendom, og på den måten bidrar vi til å institusjonalisere boligeiendom som en aktivaklasse. Det er ikke veldig mange boligfond i Norge i dag, sier han.
I motsetning til eksisterende leie-til-eie/deleie-løsninger, som blant annet tilbys av Obos, er det ikke noe minimumskrav for hvor mye av boligen kundene til Address må kjøpe fra start. Faktisk kan denne andelen være på null. I så tilfelle betaler kunden normal månedsleie. Men etableringsgebyret på en prosent kommer man ikke utenom.
– For å kjøpe 50 prosent av en bolig må du fortsatt ha 7,5 prosent av boligens totalverdi i egenkapital, og det er mange som ikke har det en gang. Derfor ønsker vi å legge inngangsbarrieren så lav som mulig. Men du får også mulighet til å delkjøpe boligen i løpet av leieperioden, minimum fem prosent av gangen, sier Mavric.
– Det kan jo bli vanskelig å spare opp penger for å kjøpe en større eierandel når du samtidig betaler leie og kanskje et lån?
– Ja, det er jo ingen magisk pille her, men det er i hvert fall en mulighet. Og hvis de er med på eiersiden, og markedet stiger, så tjener de verdistigningen på sin eierandel den dagen de velger å ta lån på hele boligen. I tillegg betaler de selvsagt ikke leie for sin andel av boligen, sier han.
– Du sier dere har vært i kontakt med en del eiendomsutviklere. Som nevnt har jo selskaper som Obos og Fredensborg Bolig egne leie-til-eie-ordninger. Er det noe fordeler for eiendomsutviklere å samarbeide med dere isteden?
– Absolutt. For å løse kapitalbindingsproblemet. Deres forretningsmodell er jo å bygge og selge boliger. I dagens marked så er de ikke private kjøperne der, så de får ikke solgt nok. Mange får ikke solgt minst 60 prosent som de må forhåndsselge for å kunne sette i gang boligbyggingen i det hele tatt.
– Derfor ønsker de en ekstern finansiell partner på den reisen, sier Mavric, og legger til at det selv i gode tider er gunstig å ha ekstern finansiering.
Address er i en tidlig fase, erkjenner han. Boligfondet, som har tatt stor inspirasjon fra internasjonale aktører som Divvy Homes og Home Partners of America, er ennå ikke i gang.
Mavric kan ikke si noe konkret om når den første kunden vil kunne flytte inn i en bolig (del)eid av Address, men han kaller det «realistisk at det skjer mot slutten av neste kvartal».
Før den tid skal selskapet forsøke å gjøre om «soft commitments» til bindende forpliktelser, og dermed lande nødvendig finansiering.
Kilde: Eiendomswatch
