Egen eid bolig har lenge vært fundamentalt for god livskvalitet, samtidig som en viktig kilde til økonomisk trygghet, noe som ofte går i arv mellom generasjonene. Dessverre er tilgangen til overkommelige boliger blitt stadig mer begrenset, både globalt og i Norge. Dette har medført en bekymringsverdig samfunnsutfordring, hvor vanlige husholdninger opplever økonomiske begrensninger som påvirker deres økonomiske muligheter og fremtidig utvikling. Som følge blir sosial ulikhet en vedvarende og voksende utfordring i samfunnet.
Imidlertid har utfordringene gitt opphav til muligheter. Innenfor eiendomssektoren har flere gründere og oppstartsselskaper funnet inspirasjon til å utvikle nye ideer for å adressere samfunnsmessige problemer. Fremveksten av nye løsninger gir betydelig økning i investeringsmuligheter, særlig for investorer som er interessert i impact investing, som kombinerer et ønske om økonomisk avkastning med en intensjon om å skape positive sosiale og/eller miljømessige resultater. Kapitalallokering fra impact investorer til innovasjoner fra gründere kan vise seg å være nøkkelen for å løse det komplekse puslet knyttet til rimelige boliger og forme fremtiden for bærekraftig og inkluderende utvikling innen eiendomssektoren.
Norge er et boligeierland. Ifølge Statistisk sentralbyrås rapport for 2023/2024 bor nesten 80 prosent av mennesker i Norge i en bolig eid av et husholdningsmedlem, noe som gjør Norge et av de landene med høyest boligeierandel i Europa. Selv om andelen boligeiere i Norge er stabilt høy de siste 42 årene, har andelen sunket med cirka 5 prosent fra 2018 til 2023.
Boligmarkedet er faktisk blitt mindre tilgjengelig for vanlige lønnsmottakere. Sykepleierindeksen, en indeks som måler hvor stor andel boliger en singel sykepleier med en gjennomsnittslønn har råd til å kjøpe, viser at boligdrømmen er blitt mindre oppnåelig for folk med vanlige inntekter i alle byer i Norge.
Hovedstaden, Oslo, har opplevd den mest dramatiske endringen i boligtilgjengelighet de siste tiårene. Mellom 2013 og 2023 har andelen boliger i Oslo som er tilgjengelige for sykepleiere blitt redusert fra 12,7 prosent til kun 1,3 prosent. Dette betyr at folk med gjennomsnittlige inntekter i dag ikke har råd til å kjøpe hele 98,7 prosent av boligene i Oslo. Selv om lønningene har økt og dermed økt boligbudsjettene, har boligprisene steget raskere enn folks evne til å følge med. I løpet av det siste tiåret har lønningene økt med 31,72 prosent (før inflasjon), mens boligprisene i Norge har økt med hele 53,8 prosent. I Oslo har prisveksten vært enda mer dramatisk, med en økning på 84,4 prosent. I en tid hvor gapet mellom boligpriser og inntekter stadig øker, blir veien til boligdrømmen for vanlig folk stadig mer utfordrende.
Det er ikke bare den kontinuerlige oppgangen i boligpriser som skaper hindringer i veien mot egen eid bolig for folk med vanlige inntekter, men også dagens økte renter og høye priser. Rentebelastningen som har økt til det høyeste nivået noensinne og de økende utgiftene har tvunget folk til å forbli utenfor eller komme ut av boligmarkedet. En strammere økonomi og lavere kjøpekraft har ført til fallende etterspørsel etter boliger, mens den siste tiden har det vært en betydelig økning i boligtilbudet. Avviket mellom tilbud og etterspørsel har resultert i en nedgang i boligprisene de siste månedene. Likevel kan dette være et midlertidig bilde. Den fremtidige boligforsyningen i Norge er noe mange eksperter er bekymret over, siden de stigende rentene og prisene har også påvirket negativt nyboligmarkedet. I første halvår 2023 ligger salg og igangsetting av nye boliger på det laveste nivået. Ifølge Boligprodusentenes forening forverrer situasjonene seg fra måned til måned, og antallet igangsatte boliger så langt i år er 42 prosent lavere enn tilsvarende periode i 2022.
- Nedbyggingen av kapasiteten i boligbyggingen kan føre til under forsyning i flere år fremover, sier administrerende direktør i Boligprodusentene Lars Jacob Hiim.
Den lave igangsettingen vil ikke kunne møte boligbehovet i tiden som kommer, og knapphet på nye boliger vil legge stor press på bruktmarkedet. Når etterspørselen øker og tilbudssiden senker, vil boligprisene bli presset høyere opp. I en situasjon hvor boliger er knappe og boligprisene er høye, vil utfordringene knyttet til overkommelige boliger forverres. Boligmarkedets tilgjengelighet kan dermed være enda mer redusert for vanlige folk, noe som kan ha negative innvirkninger på deres økonomi, livskvalitet og helse.
Å kunne bo i et eget hjem gir mennesker tilgang til et bærekraftig liv. Eiere av boliger har muligheten til å dra nytte av boligverdiøkning og forbedre sin økonomiske situasjon. At boligverdien stiger, kan gi økonomisk stabilitet som kan arves fra generasjon til generasjon. Samtidig øker det å eie egen bolig trygghetsfølelsen. Med egen eid bolig trenger man ikke å håndtere usikre leieforhold og dårlige bosituasjon. Ifølge SSBs levekårsundersøkelser har leietakere dårligere boforhold enn boligeiere, som for eksempel trangboddhet og fukt og råte. Slike ugunstige bosituasjon kan forårsake stress og i alvorlige tilfeller, skade helse. I tillegg viser SSBs livskvalitetsundersøkelser at leietakere har lavere livskvalitet enn boligeiere. Leietakere er også funnet til å være mindre fornøyde med livet og mindre sosialt integrerte.
At muligheter til å eie et eget hjem blir mindre tilgjengelig for vanlig folk fører til økende sosial ulikhet i vårt samfunn. Mens de som er innenfor boligmarkedet kan ha nytte av fordelene ved boligeierskap, må de etterlatte stå overfor utilfredsstillende levekår, dårlig livskvalitet og begrenset muligheter for økonomisk trygghet, noe som kan vedvare i generasjoner. Dette resulterer i økte sosiale forskjeller og segregering i samfunnet og i byene våre. Økende sosial ulikhet rammer alle i samfunnet og medbringer sosiale konsekvenser som økende kriminalitet, mindre tillit til hverandre og mindre sosial trivsel. Derfor er sosial ulikhet en alvorlig samfunnsutfordring som må bekjempes.
Å redusere ulikheten i og mellom land er bærekraftsmål 10 i bærekraftsmålene, somer verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030 som ble vedtatt av FNs medlemsland i 2015. Norge som et FNs medlemsland har lenge arbeidet for å bidra til å nå bærekraftsmålene.Blant regjeringens anstrengelser er det nasjonal strategi for den sosiale boligpolitikken, som er en strategi utviklet for å forebygge at folk får boligproblemer og gi hjelp til dem som ikke selv klarer å skaffe og beholde en egnet bolig. Strategien skal bidra til å redusere ulikheten og andre bærekraftsmål og delmål.
Regjeringens nasjonale strategi for sosial boligpolitikk i perioden 2021-2024 har som sitt primære mål å muliggjøre boligeierskap for flere. For å oppnå dette har myndighetene implementert en rekke tiltak, inkludert prioritering av startlån som det viktigste virkemidlet for å støtte husstander med varige lave inntekter i å kjøpe sin egen bolig. Videre vil regjeringen oppmuntre til flere offentlige og private leie-til-eie-modeller og andre kjøpsalternativer for de som, med litt ekstra støtte og tid, kan realisere drømmen om egen bolig. Dette viser tydelig at regjeringen anerkjenner nødvendigheten av å introdusere nye løsninger for å øke tilgangen til boligmarkedet. De siste årene har det blitt introdusert nye boligkjøpsmodeller som leie-til-eie eller deleie for å adressere utfordringen knyttet til overkommelige boliger. Disse nyskapende løsningene skaper nye tiltrekkende investeringsmuligheter, spesielt for investorene som er engasjert i å foreta investeringer som har en positiv innvirkning i tillegg til å oppnå økonomisk avkastning. Denne typen investering, kjent som impact investing, er blitt en megatrend i investeringsverdenen og anerkjent som et kraftig verktøy for nødvendige samfunnsendringer.
I en tid preget av sosiale utfordringer som setter samfunnsutviklingen på prøve, blir impact investing fremhevet som en betydningsfull pådriver for å nå bærekraftsmålene. Ved å investere kapital i løsninger designet for å adressere samfunnsmessige og miljømessige problemstillinger, bidrar impact investorer til å fremme bærekraftig og inkluderende samfunnsutvikling.
Selv om begrepet impact investing først ble formelt etablert i 2007, har praksisen dype røtter som strekker seg tilbake i tid. Med impact investing får investorer positive og målbare sosiale og/eller miljømessige resultater samtidig som å oppnå økonomisk avkastning – såkalt dobbel bunnlinje. En sentral målsetning med impact investing er å minimere de ugunstige konsekvensene av forretningsaktiviteter på det sosiale miljøet. Det voksende impact investing-markedet gir nødvendig kapital for å håndtere noen av verdens mest utfordringer, spesielt innen områder som bærekraftig landbruk, fornybar energi, naturvern og rimelige og tilgjengelige grunnleggende tjenester, inkludert bolig, helsetjenester og utdanning.
Impact investing utfordrer de langvarige oppfatningene som tradisjonelt har delt sosiale og miljømessige forhold fra forretningsinvesteringer, der førstnevnte er ansett å burde håndteres gjennom filantropi, mens sistnevnte utelukkende har fokus på økonomisk avkastning. Impact investing gir investorer muligheten til å investere i og støtte de sosiale og miljømessige sakene som de er opptatt av. I motsetning til filantropiske initiativer, forventer impact investorer en økonomisk avkastning.
Selv om mange fortsatt er skeptiske til avkastningen til impact investing, indikerer undersøkelser fra GIIN at investeringsresultatene i stor grad møter eller overgår deres forventninger når det gjelder både samfunnsmessig og miljømessigi nnvirkning, i tillegg til økonomisk avkastning. 20 prosent av impact investorer rapporterte at investeringenes resultater oversteg deres økonomisk mål, mens 68 prosent av investorer svarte at resultatene nådde deres forventninger. Når det gjelder samfunnsmessig og miljømessig innvirkning, svarte 21 prosent av investorer at deres resultater oversteg deres forventninger, mens 78 prosent rapporterte at resultatene var i tråd med deres mål.
Med 2030-målet for å oppnå bærekraftsmålene i horisonten, har flere investorer og kapitalforvaltere vist bemerkelsesverdige engasjementer ved å tildele midler for å bidra til å nå disse målene. Ifølge anslaget til Global ImpactInvesting Network (GIIN) er størrelsen på det globale markedet for impact investing 1,164 billioner USD. Dette tallet understreker tydelig hvor viktig og relevant impact investing er for å adressere betydelige samfunnsutfordringer.
Blant sektorene som impact investorer allokerer kapital til, trekker energisektoren til seg den største andelen av forvaltede midler, med 17 prosent, etterfulgt av finansielle tjenester (13 prosent) og helsetjenester (9 prosent). Boligsektoren er også en betydningsfull sektor innenfor impact investing. Ifølge GIINs rapport har 30 prosent av impact investorer investering innen boligsektoren, og 6 prosent av forvaltede midler er allokert til boliger. Dette gjør boligsektoren til den syvende største innenfor impact investing etter kapitalallokering. Dessuten er boligsektoren den raskest voksende innenfor forvaltede midler med samfunnsmessig innvirkning, med en sammensatt årlig vekstrate på 44% over en femårsperiode. Funnene tyder på at det er blitt gjort økende innsats for å takle utfordringer knytter til boligsektoren, inkludert tilgjengelighet av overkommelige boliger.
Som nevnt tidligere, er mangelen på rimelige boliger i Norge et betydelig problem.For å hjelpe flere mennesker med å realisere drømmen om egen bolig, har det blitt utviklet nye modeller for boligkjøp de siste årene, inkludert leie-til-eie, deleie og bostart. Å gi flere muligheten til å eie sitt eget hjem er et mål vi i DeleieBolig er sterkt engasjert i. Derfor deltar vi aktivt i denne innsatsen og forplikter oss til å tilby en robust løsning for å takle denne betydelige samfunnsutfordringen.
For å takle den komplekse utfordringen med overkommelige boliger, utvikler vi i DeleieBolig en skalerbar løsning gjennom et leie-til-eie boligfond. Vårt mål å bygge broer til boligmarkedet for førstegangskjøpere og de som har utfordringer med å komme inn på boligmarkedet. Ved å gi flere en mulighet til å oppleve gleden og stabiliteten ved å eie sitt eget hjem, ønsker vi å aktivt bidra til å redusere sosiale ulikhet og skape bærekraftige byer og lokalsamfunn, som er bærekraftsmål 10 og 11 i bærekraftsmålene. Vi er fast forankret i visjonen om å forbedre livskvaliteten og trivselen for flere mennesker gjennom tilgjengeligheten av rimelige boliger.
Gjennom vår deleie løsning får aspirerende boligeiere muligheten til å komme seg inn på boligmarkedet uten å måtte oppfylle egenkapitalkravet. Deretter kjøper vi boligen for dem, og de kan leie den fra oss. Siden vi står fritt til å investere i eiendommer i bruktboligmarkedet, har potensielle boligeiere mulighet til å flytte inn og begynne å bygge egenkapital i sitt fremtidige hjem.
Fondets investeringstilnærming inneholder et nøkkelelement som gir leietakere muligheten til å bli medinvestorer i boligene de bor i. Denne unike funksjonen styrker ikke bare leietakernes posisjon ved å tildele dem en eierandel i sine egne hjem, men harmoniserer også deres interesser med fondets, og fremmer et gjensidig fordelaktig partnerskap.
Dessuten får leietakere også muligheten til å anskaffe boligen til en forhåndsbestemt pris som er justert i samsvar med den offisielle lokale boligprisindeksen som offentliggjøres av Eiendom Norge. Denne ordningen sikrer at leietakerne har en klar og rettferdig vei til boligeierskap, forutsatt at de ønsker å benytte seg av denne muligheten. Dette gir også fondet en forutsigbar og stabil exit-strategi, som sikrer en tilfredsstillende avkastning på investeringen.
I følge en Opinion-undersøkelse er 37 prosent av Oslos befolkning åpne for å utforske nye tilnærminger til boligmarkedet, som for eksempel leie-til-eie og deleie. Dette tyder på en økende etterspørsel etter alternative veier inn på boligmarkedet, spesielt med tanke på de nåværende høye boligprisene og økende renter. Dette tallet reflekterer utfordringene knyttet til rimelige boliger i Oslo, og gir samtidig en indikasjon på at vår leie-til-eie-modell kan være en potensiell løsning for å hjelpe flere mennesker med å realisere drømmen om boligeierskap.
Nye løsninger for samfunnsproblemer bringer med seg muligheter, samtidig som de også reiser visse utfordringer. Da boligkjøpsmodellene fremdeles er relativt nye på markedet, er det en del juridiske problemstillinger som gjenstår å avklare. Dette inkluderer for eksempel spørsmål om rettigheter, plikter og det rettslige samt økonomiske ansvaret for de involverte partene. Imidlertid har regjeringen tatt skritt for å tilpasse boliglovgivningen til disse nye modellene.
Når det gjelder impact investing, er det også viktig å nøye vurdere og takle utfordringer og risikoer som følger med. Som med enhver investeringsstrategi er det avgjørende aspekter som investorer må være oppmerksomme på for å oppnå både sosiale og økonomiske mål. Ifølge GIINs undersøkelser peker investorer på flere potensielle kilder til økonomisk risiko i en impact investeringsportefølje. Utgjørelse og styring av forretningsmodellen er den mest frekvente kilden til risiko.Andre risikofaktorer inkluderer blant annet likviditets- og utgangsstrategier, valutaeksponering og makroøkonomisk usikkerhet. Imidlertid rapporterer svært få investorer om betydelige risiko hendelser i sine investeringsporteføljer.
En utfordring ved impact investing kan være vanskeligheten av å måle ikke-økonomisk påvirkning. Utviklingen av GIINs Impact Reporting and Investment Standards (IRIS), en katalog med ytelsesmålinger som impact investorer benytter for å evaluere den sosiale innvirkningen av investeringene sine, har vært et skritt i riktig retning. Disse beregningene utgjør en av de tidligste metodene for investorer å kvantifisere og sammenligne resultater på tvers av investeringer eller porteføljer. Det finnes flere alternativer, men det er generell enighet om at de eksisterende måleenhetene har mange begrensninger. Dette er et område som krever ytterligere innsats for å løse, men med den økende veksten av impact investing-markedet, er det sannsynlig at det vil være en fremtidig standardisering av denne investeringsstrategien.
I vår sammenheng kan disse risikoene og utfordringene imidlertid være redusert.Leie-til-eie-løsninger har blitt introdusert i det norske boligmarkedet og har vist seg å være vellykkede. Vi navigerer i det juridiske landskapet med hjelp av landets beste advokater, vi har utviklet solide kontrakter og følger også nøye med på eventuell endring i lovgivningen fortløpende. I tillegg er vår ledelse sammensatt av erfarne finansprofesjonelle med minst 12 års erfaring innen finansmarkeder, forretningsutvikling, kapitalforvaltning og ventures. Medet team som besitter dyp kompetanse og bred erfaring er vi rustet til å fatte informerte beslutninger, effektivt håndtere risikofaktorer og oppnå stabilitet og en langsiktig visjon. Dette legger til rette for bedre forretningsytelse og bane vei for fondets fremtid. Når det gjelder risikofaktorer knyttet tillikviditet og exit, har vi allerede påpekt den pålitelige og veloverveide exit-strategien som sikrer en tilfredsstillende avkastning på investeringen. Når det gjelder måling av ikke-økonomisk påvirkning, vil vi enkelt kunne kvantifisere vår samfunnsmessige påvirkning ved å telle antallet kunder som tilslutt realiserer drømmen om å eie sin egen bolig.
Tilgang til rimelige boliger en kritisk utfordring i dagens samfunn, og vi tror at vår leie-til-eie kan effektivt imøtekomme det påtrengende behovet for nyskapende boligløsninger. Bli med oss på denne reisen til morgendagens boligløsninger og være med på å forme en mer inkluderende og bærekraftig fremtid for alle. Sammen kan vi adressere denne viktige samfunnsutfordringen og bidra til å sikre at flere mennesker kan realisere drømmen om egen eid bolig.
Kilder: Regjeringen , GIIN (1)GIIIN (2), Estate Media, Ferd, Cushman & Wakefield, Smarte Penger
